In 2009, we had the same issue as Libya: Sri Lankan armed forces killed civilians during the fight against the rebels.
The Tamils all around the world wrote to the world leaders to help stopping the bloodshed and prevent the innocents being killed. Neither the world leaders nor the Indian government did anything.
The UN and Western leaders did nothing, watching thousands of innocents killed.
The Australian Tamils wrote to their prime minister Kevin Rudd to help the suffering Tamils in Sri Lanka. He did nothing.
Advertisement: Story continues below Now Kevin Rudd is making noises about the UN resolution on the Libyan crisis. Barack Obama said the Libyan people should be protected. Where was he when the Tamils were massacred by the Sri Lankan government?
The war criminals in Sri Lanka are still free and continue to commit atrocities and the Western world turns a blind eye.
Why this double-standard? Libya has oil wealth. The Tamils do not have any. The UN is supposed to protect the poor and vulnerable. But here oil wealth speaks loud and clear.
I Norge
Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary snakket om FN-resolusjonen og svarte på spørsmål i nettet om operasjonen i Libya.
Murali Sivananthan spør, hei hvis det er R2P (responsibility to protect) som er grunnen til FN resoulusjonen, hvorfor FN la Sri Lanka for å drepe 40 000 Tamiler ?
Janne svarer: Det er tragisk på Sri Lanka, at det hele endte med en "militær løsning" og at FN ikke får tilgang, ei heller NGOer, etc. Og det er mange slike tilfeller - tenk på Rwanda i 1994 hvor FN - dvs. vi som er medlemmer i FN - stod og så på at 800 000 ble massakrert mens alle visste hva som skjedde og det forelå mandat til intervensjon - uten at noen land stilte styrker. eller Srebrenica i 1995, der vi så hvordan 8000 menn og gutter ble ført bort og massakret av gen Mladic, som enda er på frifot i serbia. Ja, det er dessverre ingen konsekvens i FN - les medlemslandenes - vilje til å gripe inn. derfor er det så gledelig at det endelig har skjedd nå. S-rådet er et politisk organ hvor fem land har veto, mange, mange kriger og konflikter kommer aldri på rådets saksliste fordi en stormakt sier nei.
Hva er "R2P"?
R2P er en forkortelse for "Responsibility to Protect" doktrine. Som svar på folkemordet i Rwanda, daværende generalsekretær Kofi Annan, i sin rapport til 2000 General Assembly, utfordret det internasjonale samfunnet til å komme til en enighet om når og hvordan humanitære intervensjoner skal fortsette. I desember 2001 ble Responsibility to Protect doktrine opprettet av Den internasjonale kommisjon for intervensjon og staters suverenitet, en uavhengig internasjonal kommisjon etablert av regjeringen i Canada, til adressen Annans bekymring. Denne kommisjonen revolusjonert internasjonale perspektiver på humanitær intervensjon. R2P hevder at heller enn stater utøver sin "rett til humanitær intervensjon," de utfører sine "ansvar for å beskytte." Denne språklige shift understreker hvordan inngrep har det formål å beskytte sivile som lider av alvorlige skader. R2P har redefinert oppfatningen av statens suverenitet ved å argumentere for at internasjonale samfunn har ansvaret for å beskytte sivile i stater som er uvillige eller ute av stand til å gjøre det.
USA har begynt å innarbeide Responsibility to Protect doktrine innenfor sine vedtak. Nr. 138 og 139 i United Nation's 2005 World Summit utfallet falt Responsibility to Protect lære å bety følgende:
Hver enkelt stat har ansvar for å beskytte befolkninger mot folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten. Dette ansvaret innebærer forebygging av slike forbrytelser, inkludert deres oppfordringer, gjennom egnede og nødvendige midler. Vi aksepterer dette ansvaret og vil handle i samsvar med det ... (¶ 138).
Når det gjelder dagens folkemord i Darfur, vedtok FN resolusjon 1769 31. juli 2007, godkjenner utplassering av en FN-afrikanske union hybrid kraft, som sa:
Mens Oppløsning 1769 opprettholder suverenitet av regjeringen i Sudan, slutter det også resolusjon 1674 om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt, som understreker bestemmelsene i punktene 138 og 139 i 2005 World Summit sluttdokumentet om ansvaret for å beskytte befolkninger mot folkemord , krigsforbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten.
Hva betyr det å ha en Responsibility to Protect?
Punkt 3 av Core Principles Synopsis av R2P fremhever følgende tydelige ansvarsområder som det internasjonale samfunnet har for å oppfylle sitt ansvar for å beskytte sivile i stater uvillige eller ute av stand til å stoppe eller avverge vold:
1. De ansvar for å forebygge: å ta begge de underliggende årsakene og direkte årsaker til interne konflikter og andre menneskeskapte kriser sette befolkninger i fare.
2. Ansvar til å reagere: å reagere på tilfeller av tvingende menneskelig behov med passende tiltak, som kan omfatte tvangsmidler som sanksjoner og internasjonal påtale, og i ekstreme tilfeller militær intervensjon.
3. Den Ansvar for å Rebuild: å gi, spesielt etter en militær intervensjon, full assistanse med utvinning, gjenoppbygging og forsoning, adressering årsakene til skade intervensjonen var utformet for å stoppe eller avverge.
De 6 Kriterier for militær intervensjon
1.Just Årsak
Som lagt ut i del (1) av prinsippene for militær intervensjon Synopsis eller paragraf 4.19 av R2P, oppfyller to brede sett av omstendigheter "Just Cause" eller "Threshold Kriterier":
a. Storskala tap av liv, faktisk eller pågrepet, med folkemord hensikt eller ikke, som er produktet enten bevisst statlig handling, eller statlig forsømmelse eller manglende evne til å handle, eller en mislykket stat situasjon, eller
b. Storskala "etnisk rensing", faktisk eller pågrepet, enten utført ved å drepe, tvunget utvisning, terrorhandlinger eller voldtekt.
2.Right Intensjon
Del (2) Et av prinsippene for militær intervensjon Synopsis av R2P sier:
Det primære formålet med intervensjonen, uansett hva andre motiver intervenerende stater kan ha, må være å stoppe eller avverge menneskelig lidelse. Rett intensjon er bedre sikret med multilaterale operasjoner, klart støttet av regionale mening og ofrene berørte.
3.Last Resort
Del (2) B av prinsippene for militær intervensjon Synopsis av R2P sier:
Militær intervensjon kan bare rettferdiggjøres når hver eneste ikke-militært alternativ for
forebygging eller fredelig løsning på krisen har blitt utforsket med rimelig
grunn til å tro mindre tiltak ikke ville ha lykkes.
4.Proportional Means
Del (2) C av prinsippene for militær intervensjon Synopsis av R2P sier:
Skalaen, varighet og intensitet av den planlagte militære intervensjonen bør være det minst nødvendige for å sikre de definerte menneskets beskyttelse mål.
5.Reasonable Prospects
Del (2) D av prinsippene for militær intervensjon Synopsis av R2P sier:
Det må være en rimelig sjanse til å lykkes i å stanse eller avverge lidelsene
som har rettferdiggjort intervensjon, med konsekvensene av handlingen ikke er sannsynlig å
være verre enn konsekvensene av mangel på handling.
6.Right Authority
Som omtalt i del (3) av prinsippene for militær intervensjon Synopsis eller kapittel 6 i R2P, er det ingen bedre eller mer passende organ enn FNs sikkerhetsråd om å autorisere militær intervensjon for human beskyttelse. R2P hevder at det internasjonale samfunnet bør gjøre Sikkerhetsrådet fungerer bedre enn å finne alternative kilder til autoritet.
No comments:
Post a Comment