In recent weeks Sri Lanka’s rulers have vented their anger, most obviously by cracking down at home, intimidating those they blame for spurring the launch of the UN inquiry in the first place. At the sharp end are Western-funded education and advocacy groups, notably those keen on post-war reconciliation or those that point out flaws in the government of President Mahinda Rajapaksa. Facing the most intense scrutiny are groups which have complained about repression, a muzzled press and a lack of civil liberties.
Top of the list is the National Peace Council, which pushed for a negotiated rather than a violent end to the war. Last month criminal investigators summoned its director, Jehan Perera, demanding details of the group’s funding and operations. Before that, a smear campaign in the press suggested the council takes orders from foreign donors. No specific crime has been alleged, making it harder for the council to clear its name.
Related topicsTamil TigersWorld politicsSri Lankan politicsAsia-Pacific politicsPolitics
Under surveillance, too, is the local branch of Transparency International, an anti-corruption watchdog. In October, after it launched a project to monitor abuse of public resources, investigators called in its accountant to quiz him over “suspicious transactions”. The inquiry was dropped, but the pro-government press has continued to vilify the group.
Most exposed of all are bodies which, as the war reached its climax, spoke up for civilians caught in the crossfire. Fierce army onslaughts finished off the brutal Tamil Tigers, but thousands of civilians were killed, injured or displaced in the process. Human-rights groups in the West backed the activists’ campaign. The government strongly denies any abuses and instead attacks the campaigners, saying they have involved foreigners in an internal affair. Now it accuses the NGOs of raking in funds without explaining how they are used, though the groups have offered to show their audited accounts.
Several factors help explain the timing of all this. Some in Mr Rajapaksa’s hawkish government seem convinced that his opponents are conspiring with the West or, worse, with the active and educated Tamil diaspora, to discredit him. By spreading the idea that “fifth columnists” fed harmful information to foreign experts, the government hopes to discredit the UN report.
If, in turn, other NGO types are worried by a crackdown, they might become less willing to snipe about other problems in Sri Lanka, such as pervasive nepotism. Journalists, too, might usefully be scared. On March 31st police arrested the editor of a popular pro-opposition website. In Orwellian style, he was accused by the state-run media of being behind a January arson attack that destroyed his own office and equipment. Supposedly, this was to bring the government into disrepute, by getting officials blamed. But scariest of all, one of the website’s reporters, Prageeth Eknaligoda, has now been missing for more than a year. It can be dangerous to speak out in Sri Lanka.
Kilde: The conomist
------------------------------------------------------------------
Google translation: Norwegian
SRI LANKA har vist sin reaksjon i første. 12. april et panel av eksperter leverte en rapport til FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, vurdere om krigsforbrytelser ble begått da landets hær blodig vant en langvarig borgerkrig mot Tamil Tiger opprørere tidlig i 2009. Rapporten er ennå ikke offentliggjort, men regjeringen er rasende over at en uavhengig undersøkelse fant sted i det hele tatt. Rapporten, den sier, er "fundamentalt feil" og partisk.
De siste ukene Sri Lanka herskere har ventilert sitt sinne, mest tydelig ved å slå ned hjemme, skremmende dem de skylden for spurring lanseringen av FN-undersøkelsen i første omgang. I den skarpe enden er Vest-finansiert utdanning og advocacy grupper, spesielt de som har lyst på etter krigen forsoning eller de som påpeker feil i regjeringen til president Mahinda Rajapaksa. Facing de mest intense gransking er grupper som har klaget over undertrykkelse, en munnkurv trykk og mangel på borgerrettigheter.
Øverst på listen er National Peace Council, som presset på for en forhandlet snarere enn en voldelig slutt på krigen. Siste måned kriminelle etterforskerne tilkalt dets leder, Jehan Perera, krevende detaljer av konsernets finansiering og drift. Før det, foreslo en svertekampanje i pressen rådet tar bestillinger fra utenlandske givere. Ingen spesifikke kriminalitet har vært hevdet, noe som gjør det vanskeligere for rådet å fjerne sitt navn.
Relaterte topicsTamil TigersWorld politicsSri Lankas politicsAsia-Stillehavet politicsPolitics
Under overvåkning, også den lokale avdelingen av Transparency International, en anti-korrupsjon vaktbikkje. I oktober, etter at det lansert et prosjekt for å overvåke misbruk av offentlige ressurser, etterforskere kalte i sin regnskapsfører til quiz ham over "mistenkelige transaksjoner". Henvendelsen ble droppet, men de pro-regjeringen har pressen fortsatt å bakvaske gruppen.
Mest utsatt av alt er organer som, som krigen nådde sitt klimaks, talte opp for sivile fanget i kryssilden. Fierce hæren voldsomt angrep avsluttet den brutale Tamiltigrene, men tusenvis av sivile ble drept, skadet eller feilplassert i prosessen. Human-rettigheter grupper i Vesten støttet aktivistene "kampanjen. Regjeringen benekter sterkt eventuelle overgrep og i stedet angriper aksjonister, sier de har involvert utlendinger i en intern affære. Nå beskylder de frivillige organisasjonene til raking i fond uten å forklare hvordan de brukes, men gruppene har tilbudt seg å vise sine revidert regnskap.
Flere faktorer er med på å forklare timingen av alt dette. Noen i Mr Rajapaksa's hawkish regjering virker overbevist om at hans motstandere er konspirere med Vesten eller, enda verre, med den aktive og utdannet tamilske diasporaen, for å diskreditere ham. Ved å spre ideen om at «femtekolonister» matet skadelig informasjon til utenlandske eksperter, håper regjeringen å diskreditere FN-rapporten.
Hvis, i sin tur, er andre NGO typer bekymret av en aksjon, kan de bli mindre villige til å snipe om andre problemer i Sri Lanka, for eksempel gjennomgripende nepotisme. Journalister også, kanskje hensiktsmessig å redd. 31. mars i år politiet arresterte redaktøren i et populært pro-opposisjonen nettside. I orwellsk stil, ble han anklaget av den statlige medier for å stå bak en januar brannstiftelse angrep som ødela hans eget kontor og utstyr. Tilsynelatende var dette for å bringe regjeringen i vanry, ved å få tjenestemenn skylden. Men skumleste av alt, har en av nettstedets reportere, Prageeth Eknaligoda, nå vært savnet i mer enn et år. Det kan være farlig å snakke ut i Sri Lanka.
No comments:
Post a Comment