Sri Lanka: The ‘colonisation war’ against Tamils

Within the box is one of the Tamil areas targeted by the Sri Lankan government for Sinhalese settlements. Map from Tamilnet.


The Tamilnet website has accused the Sri Lankan government of waging a "colonisation war" against the Tamil people of the island of Sri Lanka. The government has been establishing Sinhalese settlements in traditional Tamil areas. The website compares this to Israel’s policy of establishing Jewish settlements in the West Bank, saying: "Sri Lanka is aiming at creating an Israeli model situation as fast as possible".[1]


Just as Israel uses Jewish settlements to break up the areas inhabited by Palestinians into small fragments, thereby trying to make a Palestinian state impossible, Sri Lanka is using Sinhalese settlements to break up the Tamil areas of northern and eastern Sri Lanka, with the intention of making an independent Tamil state impossible.

For example, a new Sinhalese settlement at Kokkulaay will, in combination with previously established settlements, help cut off the Tamil areas in the east of the island from those in the north.[2] Other settlements and military bases will cut off the Jaffna peninsula from the Tamil areas on the mainland.[3]

A history of oppression
The policy of establishing Sinhalese settlements in Tamil areas has a long history. It was an aspect of the overall racist policy pursued by successive Sinhalese-dominated Sri Lankan governments since Sri Lanka (then called Ceylon) gained its independence from Britain in 1948. The two main capitalist parties, the United National Party (UNP) and the Sri Lanka Freedom Party (SLFP), competed in promoting Sinhalese racism.

Other racist policies included:
In 1948 Tamil plantation workers who were born in Sri Lanka but whose ancestors had come from India in the 19th century were denied Sri Lankan citizenship.

In 1956 Sinhala was made the sole official language. This put Tamils at a disadvantage in getting government jobs and accessing government services.

In 1971 a process called "standardisation" meant that Tamils had to get higher examination marks than Sinhalese to get into university.

In 1972 a new constitution made Buddhism (the religion of most Sinhalese) the state religion.

Peaceful protests by the Tamil people against these policies were met with repression by the army and police, as well as pogroms by Sinhalese mobs stirred up by racist politicians and Buddhist monks.

When peaceful protest failed, some Tamil youth took up arms. The main Tamil armed group, the Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE), waged a 30-year war for an independent Tamil homeland.

The LTTE was finally defeated in May 2009. At least 100,000 Tamils – probably many more – died in the war. An estimated 30,000 Tamil civilians were killed in the final few weeks of the war, as the Sri Lankan army, air force and navy bombarded the shrinking LTTE-controlled areas.

At the end of the war, 300,000 Tamils were put in concentration camps. While most are now free to leave the camps, many have no homes to return to. Many are prevented from returning to their previous homes by the Sri Lankan army.

The Tamil areas remain under military occupation despite the end of the fighting. During the war large areas of land were declared to be "high security zones" (HSZs). Many Tamils were driven from their homes to create these zones. According to the Sunday Leader, a Sri Lankan newspaper: "The HSZs have left 125,000-130,000 civilians displaced and unable to return to their homes in the north and east for the past 20 years".[4]

Despite promises to dismantle the zones following the end of the war, in many cases the original Tamil inhabitants of these areas have not been permitted to return. Often the excuse is that landmines have not been cleared. But in some of these areas Sinhalese settlements have been established. Some of the land has been sold to Sinhalese business interests. There are plans for tourist developments in some of these zones.

Forty-thousand Sri Lankan military personnel remain as an occupying army in the traditional Tamil areas of the north and east of the island, and are building houses for themselves and their families. The Sri Lankan armed forces are almost entirely Sinhalese in composition.

Repression of the Tamil people continues in many forms. Unknown numbers of alleged LTTE members continue to be detained nearly two years after the end of the war. According to a report issued by the International Commission of Jurists in September 2010, there were still at least 8000 of them at that time.[5]

Murders and disappearances, believed to be carried out by the Sri Lankan army or paramilitary groups allied to it, are frequent occurrences. Tamils are subject to harassment, sexual abuse and extortion at the hands of soldiers.[6]

Tamil culture is under attack. The names of roads and villages are being changed from the Tamil to the Sinhala language.[7] The government has systematically destroyed the cemeteries containing the graves of LTTE soldiers.[8] Hindu temples have been destroyed, vandalised or taken over by the army.[9]

While repression is worst in the Tamil areas, those members of the Sinhalese majority who criticise the government of President Mahinda Rajapaksa are also at risk of repression, including murder and disappearances. For example, Lasantha Wickramatunga, editor of the Sunday Leader, was murdered in January 2009. His statement predicting that he would be murdered by the government was published in his newspaper after his death.[10]

Murders and disappearances of opponents of the government continue. For example, cartoonist and political columnist Prageeth Ekneligoda disappeared on January 24, 2010.

Due to rivalries within the ruling class, even some prominent right-wing figures have suffered repression. An example is the former army commander Sarath Fonseka, who ran against Rajapaksa in the 2010 presidential election, and who was then arrested on corruption charges. Given that the Rajapaksa government is thoroughly corrupt, the arrest of Fonseka was undoubtedly due to his presidential challenge, not to any corrupt dealings he may have been engaged in.

Thousands of people are currently being held in detention without charge or trial. According to Amnesty International, "some of those detained are being held secretly where they are vulnerable to a range of abuses, including torture or being killed in custody".[11] Sri Lanka has been under a state of emergency almost continually since 1971. The state of emergency has been continually renewed even after the end of the war.

Role of the imperialist powers
Despite occasional mild criticism of its human rights record, the Rajapaksa government has been, and still is, being supported by the imperialist powers. Western support played a crucial role in the Sri Lankan government's military victory over the LTTE.

Perhaps the most important form of military aid provided by the United States to the Sri Lankan government was in the fields of electronic surveillance and military intelligence. According to Jon Lee Anderson, writing in the New Yorker: "Sri Lankan diplomats and military officers acknowledged to me privately that US satellite intelligence had been crucial when, in 2008, Sri Lanka's navy sank seven Tiger ships loaded with military cargo. The ships – members of the Sea Pigeons fleet, which sailed without identification from various Asian seaports – were cruising in international waters, as far as a thousand miles from Sri Lanka, when they were attacked. They carried war material worth tens of millions of dollars, and their destruction deprived the Tigers of their traditional means of military re-supply just as the Sri Lankan Army ramped up hostilities. From then on, the Tigers were on the run, herded ineluctably into shrinking territory".[12]

The US also supplied Sri Lanka with a radar-based maritime surveillance system. Close US allies such as Israel also supplied military equipment.

Donald Perera, the Sri Lankan ambassador to Israel, who is a former Sri Lankan Air Force commander, told the Israeli newspaper Yedioth Ahronoth: "For years Israel has aided our war on terror through the exchange of information and the sale of military technology and equipment… Our air force fleet includes 17 Kfir warplanes, and we also have Dabur patrol boats. Our pilots were trained in Israel, and we have received billions of dollars in aid over the past few years."[13]

Other countries supporting Sri Lanka in the war included India, China and Pakistan. The Sri Lankan government took advantage of rivalries among these countries, offering them favours such as access to harbours and investment opportunities in return for aid. For China, access to the port of Hambantota was particularly important, given the growth of China's trade with the Middle East and Africa across the Indian ocean.

While the Western powers supported Sri Lankan government in its war against the LTTE, they have also made occasional mild criticisms of its human rights record. In part this was a response to the protests of the Tamil diaspora in Western countries. But there is also another reason. The Western powers like to pretend concern for human rights in order to distance themselves a bit from the crimes of governments which they support.

The US State Department produces an annual report on the state of human rights around the world. As you would expect, this report criticises countries such as Cuba whose government the US does not like. But it also has some criticisms of US allies.

Why is this? One reason is that when a US-backed dictator such as Egypt’s Hosni Mubarak is overthrown, the US can say, "We were critical of him all along" and try to recover some credibility among the people of that country.

Thus Western criticisms of the Rajapaksa regime indicate that they are keeping their options open, in case he loses power.

But in the meantime he continues to receive Western support. The International Monetary Fund agreed to a US$2.6 billion bailout package for Sri Lanka, two months after the government's military victory.[14] The World Bank agreed to supply annual funding of $465 million in 2011.[15]

However, the Sri Lankan government has at times tried to portray any criticism by Western governments, NGOs and aid agencies as a form of "outside interference", in order to win the sympathy of other Third World countries. But the most serious form of outside interference has been imperialist military aid to the Sri Lankan government in its war against the Tamil people.

The Tamil diaspora
Because the Tamils living under extreme oppression inside Sri Lanka are at present unable to speak out freely, Tamils in the diaspora, who number more than 1 million, have played a leading role raising awareness about the situation and putting forward demands for human rights and national self-determination.

There have been big protests by Tamils in the streets of many cities around the world. Referendums have been held among Tamils in many countries, with more than 98% of the participants voting to reaffirm support for the goal of national self-determination for the Tamil people. Diaspora Tamils have created bodies such as the Transnational Government of Tamil Eelam and the Global Tamil Forum to put forward their views.

Sometimes the protests of the diaspora can have an impact on the policies of Western governments. The decision of the European Union to take away Sri Lanka's preferential access to the European market was in part a response to public awareness of the oppression suffered by Tamils in Sri Lanka.

Struggles in the south
While Tamils are the main victims of the Rajapksa government's policies, Sinhalese workers, peasants and students living in the south of the island are also affected.

The large and growing spending on the military – even after the end of the war – diverts resources away from other purposes. The military budget went from 177 billion rupees in in 2009 to 201 billion rupees in 2010.[16] Maintaining the military occupation of Tamil areas is expensive. Costs include the construction of new military bases in Tamil areas.

Rising military spending requires increased taxation, as well as cuts to food subsidies and other measures benefiting the poor.

There has been some resistance from workers, including a strike on July 15, 2010 to protest at pay rises below the increase in the cost of living. During the war, workers had been reluctant to strike because it might be seen as weakening the war effort. However the July 15 strike was well supported. Vickramabahu Karunaratne, the general secretary of the Lanka Sama Samaja Party (NSSP, New Socialist Party), commented: "I believe the proletarians are coming out of the opium of chauvinism."[17] Karunaratne was welcomed at the protest by some workers who had previously called him a traitor because of his anti-war stance.

However ,the revival of worker militancy has still been fairly limited. Part of the reason is that "the majority of trade union leadership is either with the government or intimidated", according to Karunaratne.[18]

Students have also been active, campaigning against the government agenda of privatisation of education. According to a statement from the NSSP issued on October 20, 2010, "Lankan universities are ablaze. Student activists who come forward against government steps to slash free education are met with severe oppression. Police might is used to beat them up, arrest them and put them behind bars." [19] The NSSP reports that there are already "nearly 80 private higher education institutes doing business in Sri Lanka". The privatisation of education is part of the neoliberal agenda being imposed on Sri Lanka as part of its deal with the IMF. The government is also moving to privatise health, electricity and postal services.[20]

There have been protests against attacks on democratic rights. There have been demonstrations protesting against arrests, murders and disappearances, as well as against a constitutional amendment concentrating more power in the hands of the president.[21]

There is widespread anger at the regime’s broken promises. According to Karunaratne: "The problem of the government is the debt, and the bondage pressed on them by the international money lenders. Mahinda [Rajapaksa] had to carry out every promise he has given to the people of this country in the negative. No, to wage increase, no, to free education, no, to free medicine, no, to village welfare, no, to pensioners and no, to fisher folk; but yes to the agents of global capital."[22]

Popular discontent with the government's policies means that there are opportunities for socialists to win broader support. However the left is still weak, as a result of past sellouts by left parties.

During the 1960s and 1970s, the main left parties (the pro-Moscow Communist Party and the Trotskyist Lanka Sama Samaja Party), which had previously opposed racist government policies, betrayed their principles and joined coalition governments led by the racist Sri Lanka Freedom Party.[23]

Only small groups of leftists remained to continue the anti-racist tradition of the genuine left. These groups have continued to campaign against racism and war, and for workers rights and democratic rights.

The way forward
Karunaratne argues that the defeat of the LTTE does not mean the end of the struggle for Tamil liberation: "Tamil liberation will continue and rise up again and again, until an acceptable solution is given to the Tamil people." But he adds that solidarity from workers in the south is essential: "Tamil freedom rests on the fundamental unity between the Tamil liberation and the struggle of the proletarians, both local and international."[24]

The Sri Lankan government, when suppressing Tamil aspirations for national self-determination, talks of Sri Lankan "national unity". But real unity can not built by violently repressing the Tamil people. As Karunaratne says: "The only unity possible is the voluntary union of the two nationalities. For this, recognition of the right of self-determination of Tamil people is a precondition. Acceptance of equality, autonomy and the right of self-determination is the only basis for a democratic unity."[25]

Footnotes

1. http://www.tamilnet.com/art.html?catid=79&artid=33531, Tamilnet, February 9, 2011

2. http://www.tamilnet.com/art.html?catid=79&artid=33492, Tamilnet, January 31, 2001.

3. http://www.tamilnet.com/art.html?catid=79&artid=33531, Tamilnet, February 9, 2011

4. http://www.thesundayleader.lk/2010/02/07/high-security-zone, Sunday Leader, February 7, 2010

5. ICJ report, cited by Tamilnet, September 27, 2010, http://www.tamilnet.com/art.html?catid=79&artid=32693.

6. See for example Tamilnet, June 12, 2010, August 11, 2010, August 20, 2010, and December 29, 2010,

http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=31950

http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=32391

http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=32460

http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=33295.

7. http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=31865, Tamilnet, May 30, 2010.

8. http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=32116, Tamilnet, July 4, 2010.

9. See Tamilnet, July 1, 2010, and August 17, 2010,

http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=32093

http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=32433.

10. http://www.thesundayleader.lk/20090111/editorial-.htm, Sunday Leader, January 11, 2009.

11. Amnesty International report, cited by Tamilnet, March 9, 2011, http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=33648.

12. New Yorker, January 17, 2011, p. 48.

13. http://www.ynetnews.com/articles/0,740,L-3923309,00.html.

14. http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=32772, Tamilnet, October 12, 2010.

15. http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=33255, Tamilnet, December 20, 2010.

16. http://www.thesundayleader.lk/2010/06/13/high-defence-allocation, Sunday Leader, June 13, 2010.

17. http://www.lakbimanews.lk/columns/col4.htm.

18. http://www.nssp.info/Analysis/20110111.html, NSSP, January 11, 2011.

19. http://www.nssp.info/Analysis/20102010.html, NSSP, October 20, 2010.

20. http://www.nssp.info/ninawwa/bahuscolumn20101031.html, NSSP, October 31, 2010.

21. See for example

http://www.lakbimanews.lk/archvi/lakbimanews_10_01_17/columns/col3.htm, Lakbimanews, January 17, 2010; http://www.nssp.info/Discussion/11102010_english.html, NSSP, October 11, 2010;

http://www.nssp.info/InDepth/130910.html, NSSP, September 13, 2010.

22. http://www.nssp.info/ninawwa/bahuscolumn20101219.html, NSSP, December 19, 2010.

23. The degeneration of the LSSP is documented in Revolutionary Marxism vs. Class Collaboration in Sri Lanka, published by the US Socialist Workers Party as part of its Education For Socialists series. The LSSP first joined a coalition government with the SLFP in 1964-5, and did so again in 1970.

24. http://www.nssp.info/ninawwa/bahuscolumn20101219.html, NSSP, December 19, 2010.

25. http://www.nssp.info/index_files/page0002.html.

By Chris Slee

Links International Journal of Socialist Renewal  
--------------------------------------------------------
Oversettelse på NorskThe Tamilnet Nettstedet har anklaget Sri Lankas regjering føre en "kolonisering krig" mot det tamilske folket på øya Sri Lanka. Regjeringen har vært å etablere singalesiske bosetninger i tradisjonelle tamilske områdene. Nettstedet sammenligner dette til Israels politikk med å etablere jødiske bosetninger på Vestbredden, sa: ". Sri Lanka tar sikte på å skape en israelsk modell situasjonen så raskt som mulig" [1]


Akkurat som Israel bruker jødiske bosetninger for å bryte opp områdene bebodd av palestinere i små fragmenter, og dermed prøver å gjøre en palestinsk stat umulig, er Sri Lanka bruker singalesiske bosetninger å bryte opp de tamilske områdene i det nordlige og østlige Sri Lanka, med den hensikt gjøre en selvstendig tamilsk stat umulig.

For eksempel vil en ny singalesisk bosetting på Kokkulaay, i kombinasjon med tidligere etablerte bosetninger, hjelper avskåret den tamilske områdene i øst på øya fra de i nord. [2] Andre bosetninger og militære baser vil kutte av Jaffna-halvøya fra de tamilske områdene på fastlandet. [3]

En historie av undertrykkelse
Politikken med å etablere singalesiske bosetninger i tamilske områder har en lang historie. Det var en del av den samlede rasistiske politikken forfulgt av suksessive singalesiske-dominerte Sri Lankas regjeringer siden Sri Lanka (da kalt Ceylon) fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1948. De to viktigste kapitalistiske partier, United National Party (UNP) og Sri Lanka Freedom Party (SLFP), deltok i å fremme singalesiske rasisme.

Andre rasistiske politikk inkluderte:
• I 1948 tamilske plantasjearbeidere som ble født i Sri Lanka, men hvis forfedre hadde kommet fra India i det 19. århundre ble nektet Sri Lanka statsborgerskap.

• I 1956 singalesisk ble gjort til eneste offisielle språket. Dette satte tamiler en ulempe i å få statlige arbeidsplasser og tilgang til offentlige tjenester.

• I 1971 en prosess som kalles "standardisering" betydde at tamiler måtte få høyere eksamenskarakterer enn singaleserne for å komme inn på universitetet.

• I 1972 en ny grunnlov gjorde buddhismen (den religion de fleste Singalesiske) statsreligion.

Fredelige demonstrasjoner av det tamilske folket mot denne politikken ble møtt med undertrykkelse av hæren og politiet, samt pogromer av singalesiske mobber hisset opp av rasistiske politikere og buddhistiske munker.

Når fredelig protest sviktet, tok noen tamilske ungdommer til våpen. De viktigste Tamil væpnet gruppe, Liberation Tigers av Tamil Eelam (LTTE), førte en 30-års krigen for et tamilsk hjemland.

Den LTTE ble til slutt beseiret i mai 2009. Minst 100 000 tamiler - trolig mange flere - døde i krigen. Anslagsvis 30 000 sivile tamiler ble drept i de siste ukene av krigen, som Sri Lankas hær, flyvåpen og marine bombarderte krympende LTTE-kontrollerte områder.

På slutten av krigen, ble 300 000 tamiler satt i konsentrasjonsleirer. Mens de fleste er nå fri til å forlate leirene, mange har ingen hjem å komme tilbake til. Mange er forhindret fra å vende tilbake til sine tidligere hjem fra Sri Lankas hær.

De tamilske områdene forblir under militær okkupasjon tross slutten av kampene. Under krigen store landområder ble erklært å være "high sikkerhetssoner" (HSZs). Mange tamiler ble drevet fra sine hjem for å lage disse sonene. Ifølge Sunday Leader, en Sri Lanka avis: "Den HSZs har forlatt 125,000-130,000 sivile på flukt og ikke vende tilbake til sine hjem i nord og øst for de siste 20 årene" [4].

Til tross for løfter om å demontere soner etter slutten av krigen, i mange tilfeller de opprinnelige tamilske innbyggerne i disse områdene ikke har fått anledning til å komme tilbake. Ofte unnskyldning er at landminer ikke har blitt ryddet. Men i noen av disse områdene singalesiske bosetninger er blitt etablert. Noen av landet har blitt solgt til singaleserne næringsinteresser. Det er planer for turist-utviklingen i enkelte av disse sonene.

Førti-tusen Sri Lankas militære personell værende som en okkupasjonshær i de tradisjonelle tamilske områdene i nord og øst på øya, og bygger hus for seg selv og sine familier. Den Sri Lankas væpnede styrker er nesten helt singalesere i komposisjon.

Undertrykking av det tamilske folket fortsetter i mange former. Ukjent antall påståtte LTTE medlemmer fortsatt holdes i forvaring nesten to år etter slutten på krigen. Ifølge en rapport utgitt av International juristkommisjonen i september 2010, var det fortsatt minst 8000 av dem på den tiden. [5]

Drap og forsvinninger, antas å være utført av den srilankiske hæren eller paramilitære grupper alliert til det, er ofte forekommende. Tamiler er utsatt for trakassering, seksuelle overgrep og utpressing i hendene på soldatene. [6]

Tamil kultur er under angrep. Navnene på veier og landsbyer blir endret fra det tamilske til singalesiske språk. [7] Regjeringen har systematisk ødelagt gravfeltene inneholder gravene til LTTE soldater. [8] hinduistiske templer har blitt ødelagt, vandalisert eller overtatt av hæren . [9]

Mens undertrykkelse er verst i de tamilske områdene, de medlemmer av den singalesiske majoriteten som kritiserer regjeringen til president Mahinda Rajapaksa er også i fare for undertrykkelse, inkludert drap og forsvinninger. For eksempel var Lasantha Wickramatunga, redaktør i Sunday Leader, myrdet i januar 2009. Hans uttalelse spår at han ville bli drept av regjeringen ble offentliggjort i avisen hans etter hans død. [10]

Drap og forsvinninger av motstandere av regjeringen fortsetter. For eksempel, forsvant tegneserieskaper og politisk spaltist Prageeth Ekneligoda den 24. januar 2010.

På grunn av rivalisering innen den herskende klassen, har selv noen fremtredende høyreorienterte tall led undertrykkelse. Et eksempel er den tidligere hærføreren Sarath Fonseka, som stilte mot Rajapaksa i 2010 presidentvalget, og som da var arrestert på korrupsjonsanklager. Gitt at Rajapaksa regjeringen er grundig korrupt, var arrestasjonen av Fonseka utvilsomt på grunn av hans presidentvalget utfordring, ikke til noen korrupte forretninger han har vært engasjert i.

Tusenvis av mennesker blir nå holdt i forvaring uten tiltale eller rettssak. Ifølge Amnesty International, "noen av de arresterte blir holdt hemmelig hvor de er sårbare for en rekke overgrep, inkludert tortur eller blir drept i varetekt". [11] Sri Lanka har vært under en unntakstilstand nesten kontinuerlig siden 1971. Unntakstilstanden har vært kontinuerlig fornyet, selv etter slutten av krigen.

Rollen til de imperialistiske maktene
Til tross for sporadisk mild kritikk av sine menneskerettigheter posten, har Rajapaksa regjeringen vært, og fremdeles er, som er støttet av imperialistiske makter. Vestlig støtte spilte en avgjørende rolle i Sri Lankas regjering militære seier over LTTE.

Kanskje den viktigste formen for militær støtte fra USA til Sri Lankas regjering var innen elektronisk overvåking og militær etterretning. Ifølge Jon Lee Anderson, skriver i New Yorker: "Sri Lankas diplomater og militære offiserer anerkjent for meg privat at amerikanske satellitten etterretning hadde vært avgjørende da, i 2008, Sri Lanka's marinen sank syv Tiger skip lastet med militært last Skipene -. medlemmer av Sea Pigeons flåten som seilte uten legitimasjon fra ulike asiatiske havner - var cruising i internasjonalt farvann, så langt som tusen miles fra Sri Lanka, da de ble angrepet De bar krigsmateriell verdt titalls millioner dollar, og deres. ødeleggelse fratatt Tigrene av deres tradisjonelle bruk av militært re-forsyning akkurat som Sri Lankas hær trappet opp fiendtligheter. Fra da av, var Tigrene på flukt, voktes uunngåelig inn krymper territorium ". [12]

USA også leveres Sri Lanka med en radar-basert maritim overvåking system. Lukk USAs allierte som Israel leverte også militært utstyr.

Donald Perera, Sri Lankas ambassadør til Israel, som er en tidligere Sri Lanka Air Force Commander, fortalte den israelske avisen Yedioth Ahronoth: "I mange år har Israel hjulpet vår krig mot terror gjennom utveksling av informasjon og salg av militær teknologi og utstyr ... Vår luftforsvaret flåte omfatter 17 Kfir krigsfly, og vi har også Dabur patruljebåter. Våre piloter ble trent i Israel, og vi har fått milliarder av dollar i bistand de siste årene. "[13]

Andre land som støtter Sri Lanka i krigen inkludert India, Kina og Pakistan. Sri Lankas regjering tok fordel av rivalisering mellom disse landene, tilby dem favoriserer som tilgang til havner og investeringsmuligheter i retur for bistand. For Kina var adgang til havnen i Hambantota spesielt viktig, gitt veksten i Kinas handel med Midtøsten og Afrika over det Indiske hav.

Mens vestlige maktene støttet Sri Lankas regjering i sin krig mot LTTE, har de også gjort sporadiske mild kritikk av sine menneskerettigheter posten. I del var dette en reaksjon på protestene fra den tamilske diasporaen i vestlige land. Men det er også en annen grunn. Den vestlige makter liker å late bekymring for menneskerettighetene, for å distansere seg litt fra de forbrytelser regjeringer som de støtter.

Det amerikanske State Department utarbeider årlig en rapport om tilstanden i menneskerettighetene verden over. Som du forventer, kritiserer denne rapporten land som Cuba som regjeringen i USA ikke liker. Men det har også noen kritikk av USAs allierte.

Hvorfor er dette? En grunn er at når en USA-støttet diktator som Egypts Hosni Mubarak er styrtet, kan USA si, "Vi var kritiske til ham alle sammen" og prøver å gjenopprette litt troverdighet blant folk i dette landet.

Dermed vestlige kritikk av Rajapaksa regime tilsier at de holder sine muligheter åpne, i tilfelle mister han makten.

Men i mellomtiden fortsetter han å få vestlig støtte. Det internasjonale pengefondet enige om en US $ 2,600,000,000 bailout pakken for Sri Lanka, to måneder etter at regjeringens militære seier. [14] Verdensbanken ble enige om å levere årlig finansiering av $ 465 000 000 i 2011. [15]

Imidlertid har den srilankiske regjeringen til tider prøvd å fremstille enhver kritikk av vestlige regjeringer, frivillige organisasjoner og hjelpeorganisasjoner som en form for "innblanding utenfra", for å vinne sympati i andre tredje verden land. Men den mest alvorlige formen for innblanding utenfra har vært imperialistisk militær bistand til Sri Lankas regjering i sin krig mot det tamilske folket.

Den tamilske diaspora
Fordi tamilene som lever under ekstrem undertrykkelse i Sri Lanka er i dag ute av stand til å snakke fritt ut, tamiler i diaspora, som tall mer enn 1 million, har spilt en ledende rolle å øke bevisstheten om situasjonen og sette fram krav om menneskerettigheter og nasjonale selvbestemmelse.

Det har vært store protester fra tamiler i gatene i mange byer rundt om i verden. Folkeavstemninger har vært avholdt blant tamiler i mange land, med mer enn 98% av deltakerne stemmegivningen å bekrefte støtte til målet om nasjonal selvbestemmelse for det tamilske folket. Diaspora tamiler har opprettet organer som transnasjonale regjering Tamil Eelam og Global tamilske Forum for å fremme sine synspunkter.

Noen ganger protestene i diaspora kan ha en innvirkning på politikken til vestlige regjeringer. Beslutningen av EU til å ta bort Sri Lanka fortrinnsrett tilgang til det europeiske markedet var delvis en reaksjon på offentlig bevissthet om undertrykkelsen led av tamiler i Sri Lanka.

Kamper i sør
Mens tamiler er de viktigste ofrene for Rajapksa regjeringens politikk, singalesiske arbeidere, bønder og studenter som bor i den sørlige delen av øya er også berørt.

Det store og økende utgifter på det militære - selv etter krigen - avleder ressurser bort fra andre formål. Den militære budsjettet gikk fra 177 000 000 000 rupier i i 2009-201000000000 rupees i 2010. [16] Vedlikeholde den militære okkupasjonen av tamilske områdene er dyrt. Kostnadene inkluderer bygging av nye militærbaser i de tamilske områdene.

Rising militærutgifter krever økt beskatning, samt kutt til mat subsidier og andre tiltak fordel for fattige.
Det har vært en del motstand fra arbeidere, inkludert en streik den 15. juli 2010 til protest på lønnsutvikling under økningen i levekostnadene. Under krigen, hadde arbeiderne vært tilbakeholdne med å slå til fordi det kan bli sett på som svekket krigsinnsatsen. Men den 15 juli streiken var godt støttet. Vickramabahu Karunaratne, generalsekretær for Lanka Sama Samaja Party (NSSP, New Socialist Party), kommenterte: ". Jeg tror proletarene kommer ut av opium sjåvinisme" [17] Karunaratne ble ønsket velkommen ved protest av noen arbeidere som tidligere hadde kalt ham en forræder på grunn av hans anti-krig holdning.

Imidlertid har gjenopplivingen av arbeideren militante fortsatt vært ganske begrenset. Noe av grunnen er at "flertallet av fagforeningen lederskap er enten med regjeringen eller skremt", ifølge Karunaratne. [18]

Studentene har også vært aktiv, kampanjer mot regjeringen dagsorden for privatisering av utdanning. Ifølge en uttalelse fra NSSP utstedt den 20. oktober, 2010, "Lankas universiteter er i brann. Student aktivister som kommer frem mot regjeringen tiltak for å kutte gratis utdanning blir møtt med alvorlig undertrykkelse. Police kan brukes til å banke dem opp, arrestere dem og sette dem bak murene. " [19] Den NSSP melder at det allerede er "nesten 80 private høyskoler som driver virksomhet i Sri Lanka". Privatisering av utdanning er en del av den nyliberale agenda pålegges Sri Lanka som en del av sin avtale med IMF. Regjeringen er også flyttet til privatisere helse, elektrisitet og posttjenester. [20]

Det har vært protester mot angrep på demokratiske rettigheter. Det har vært demonstrasjoner protesterer mot arrestasjoner, drap og forsvinninger, samt mot en grunnlovsendring konsentrere mer makt i hendene på presidenten. [21]

Det er utbredt sinne mot regimets brutte løfter. Ifølge Karunaratne:. "Problemet for regjeringen er gjeld, og bondage presset på dem av den internasjonale pengene långivere Mahinda [Rajapaksa] måtte gjennomføre hvert løfte han har gitt til folket i dette landet i den negative No. , til lønns øke, nei, til gratis opplæring, nei, til gratis medisin, ingen, til landsbyen velferd, nei, til pensjonister og nei, fisher folk, men ja til agenter for global kapital "[22].

Populær misnøye med regjeringens politikk betyr at det er muligheter for sosialister å vinne bredere støtte. Men til venstre er fortsatt svakt, som følge av tidligere sellouts av venstrepartiene.

I løpet av 1960 og 1970, sluttet de viktigste venstre partene (pro-Moskva kommunistpartiet og trotskistiske Lanka Sama Samaja Party), som tidligere hadde motsatt rasistisk regjeringens politikk, forrådt sine prinsipper og koalisjonsregjeringer ledet av den rasistiske Sri Lanka Freedom Party. [23]

Bare små grupper av venstreradikalere forble å fortsette den anti-rasistiske tradisjon av ekte venstre. Disse gruppene har fortsatt å kampanje mot rasisme og krig, og for arbeidstakere rettigheter og demokratiske rettigheter.

Veien videre
Karunaratne hevder at tap av LTTE betyr ikke slutten på kampen for Tamil frigjøring: ". Tamil frigjøring vil fortsette og stige opp igjen og igjen, helt til en akseptabel løsning er gitt til det tamilske folket" Men han legger til at solidaritet fra arbeidere i sør er avgjørende: "Tamil frihet hviler på den grunnleggende enhet mellom de tamilske frigjøring og kampen for proletarene, både lokalt og internasjonalt." [24]

Den Sri Lankiske regjeringen, når undertrykke Tamil ambisjoner om nasjonal selvbestemmelse, snakker av Sri Lankas "nasjonal enhet". Men virkelige enhet ikke kan bygget av voldsomt undertrykket tamilske folket. Som Karunaratne sier:.. "Det eneste enhet mulig, er det frivillige foreningen av de to nasjonaliteter For dette, er en anerkjennelse av retten til selvbestemmelse tamilske folk en forutsetning Aksept av likhet, autonomi og rett til selvbestemmelse er bare grunnlag for en demokratisk enhet. "[25]